hebet/a PIV1 hebetaserĉi 'hebeta' [hebet.0a] en: (malofte) [hebet.0a.PSI] en: Stupora, momente senreaga, sense aŭ mense obtuzigita: mi aŭskultis hebete la verdikton de la kuracisto [1]; en la ardo de la alfrontiĝoj juna viro hebete atestas […] [2]. perpleksaembarasi2, konfuzi3, konsterni 1. R. Radiguet, trad. M. Duc Goninaz: Kun Diablo en la Korpo, 20062. Diversaj aŭtoroj: Le Monde diplomatique en Esperanto 2002-2004, Ŝtatrenverso en Venezuelo angle: dazed, stunned, stupefied beloruse: агаломшаны, у ступары ĉine: 麻木 [mámù], 麻 [má], 痲 [má] france: hébété germane: betäubt, benommen ukraine: тупоумний administraj notoj