*herez/o UV *herezo serÄi 'herezo' [herez.0o] 1.[herez.0o.REL] Doktrino aÅ opinio kontraÅa al iu religia dogmo kaj tial kondamnita de iu religia komunumo aÅ eklezio: falsaj profetoj [â¦] sekrete enkondukos herezojn pereigajn [1]; estis legataj 30 artikoloj kulpigantaj Huson pri herezo kaj la tuta akuzo estis konfirmita de atestantoj [2]; hereza kredo, aserto; estiÄo de gnostikaj herezoj inter mezepokaj judoj konstante kondamnataj de la oficiala rabenaro [3]. skismo1, 2.[herez.0o.FIG] (figure) Opinio tute kontraÅa al la komune akceptataj ideoj: tio, kion vi diras, estas herezo en medicino; vendi bienon tiamaniere estis terure kaj timige, kvazaÅ herezo [4]; pardonu min pro la herezo, sed Privat kaj Drezen, laÅ mi, ne konsidereblas kiel zamenhofologoj [5]. paradokso, mensogo 1. La Nova Testamento, II. Petro 2:12. Monato, Gerrit Berveling: Katolikismo: Johano Hus â Äu ne plu herezulo?3. Monato, Armando Zecchin: Äu vere okazis sang-oferaj paskoj?, 20074. Stellan Engholm: Homoj sur la tero, Sia propra mastro5. La Ondo de Esperanto, 2001, â6 angle: heresy beloruse: еÑаÑÑ, гÑÑаÑÑ, гаÑÑзÑÑ bretone: 1. disivoud ÄeÄ¥e: bludaÅstvÃ, hereze, kacÃÅstvà Äine: å¦è¨ [yÄoyán], 弿 [yìjià o], å¼ç«¯ [yìduÄn], éçç¦ [yÄhúchán] france: hérésie ~a: hérétique (adj.). germane: 1. Häresie, Ketzerei ~a: häretisch, ketzerisch. 2. Irrlehre, Widerspruchsmeinung greke: (θÏηÏÎºÎµÏ Ïική) αίÏεÏη hispane: herejÃa hungare: eretnekség itale: eresia japane: ç°ç«¯ [ããã], ç°èª¬ [ããã¤] nederlande: ketterij pole: herezja, kacerstwo portugale: heresia ruse: еÑеÑÑ slovake: kacÃrstvo ukraine: ÑÑеÑÑ, пÑевдовÑÐµÐ½Ð½Ñ hereziserÄi 'herezi' [herez.0i] [herez.0i.REL] Esti herezulo, hereze opinii: se oni apartenas al iu koterio kaj herezas, kritikas kaj mokas ene de permesitaj limoj [oni]tiel fariÄas tolerataj kaj eÄ admirataj pajacoj de la movado [6]. 6. esperanto [A. Künzli]: en: Kataluna Esperanto-Asocio renovigis sian retejon, libera folio, 2011-08-02 angle: commit heresy beloruse: бÑÑÑ ÐµÑаÑÑком, ÑпаÑÑÑÑ Ñ ÐµÑаÑÑ bretone: disivoudiñ ÄeÄ¥e: být v bludu, hlásat bludy Äine: 离ç»åé [lÃjÄ«ngpà ndà o] france: être hérétique germane: ketzerisch sein, ketzerisch handeln hungare: eretnek (ige), eretnek tanokat hirdet itale: essere eretico, dire una eresia japane: ç°ç«¯ãå±ãã [ããããã¨ãªãã] nederlande: ketteren pole: byÄ heretykiem, wygÅaszaÄ poglÄ dy heretyckie portugale: agir como herege ruse: впадаÑÑ Ð² еÑеÑÑ slovake: byÅ¥ v blude herezuloserÄi 'herezulo' [herez.0ulo] [herez.0ulo.REL] Homo, kiu kredas aÅ predikas herezon: Serveto [â¦] post proceso en Äenevo, [â¦] estis kiel herezulo kondamnita al la morto sur brulÅtiparo [7]; la Inkvizicio ne kutimis pendigi herezulojn (sed bruligi sur Åtiparo) [8]; (figure) en tiu Äi epoko de la perfektigita demokratio, senpasporta homo [â¦] estas herezulo [9]. aÅtodafeo 7. Monato, Gerrit Berveling: Mikaelo Serveto (1511-1553) 500-jara, 20118. Volter, trad. Eugen Lanti: Kandid aÅ la optimismo, Äapitro VI9. B. Traven, trad. Hans Georg Kaiser: Mortula Åipo, Rakonto de usona maristo, Äapitro 9 angle: heretic beloruse: еÑаÑÑк, еÑÑÑÑк, геÑÑÑÑк bretone: disivouder ÄeÄ¥e: heretik Äine: å¼ç«¯è [yìduÄnzhÄ], å¦è¨ [yÄoyán], 弿 [yìjià o], å¼æå¾ [yìjià otú], å¼ç«¯éªè¯´ [yìduÄnxiéshuÅ], 离ç»åéè [lÃjÄ«ngpà ndà ozhÄ] france: hérétique (subst.) germane: Häretiker, Ketzer greke: αιÏεÏικÏÏ hispane: hereje hungare: eretnek itale: eretico (sost.) japane: ç°ç«¯è [ããããã] nederlande: ketter pole: heretyk, kacerz portugale: herege, herético (pessoa) ruse: еÑеÑик slovake: heretik ukraine: ÑÑеÑик ÄefherezuloserÄi 'ĉefherezulo' [herez.cxef0ulo] [herez.cxef0ulo.REL] Homo, kiu iniciatis herezon: unu el la Äefherezuloj de Uqbar juÄis ke speguloj kaj kopulacio estas abomenaj, Äar ili multobligas la nombron de homoj [10]. 10. J. L. Borges, trad. M. Giorgini: Tlön, Uqbar, Orbis Tertius, [2009] angle: arch-heretic beloruse: еÑÑÑÑÑÑÑ france: hérésiarque hungare: fÅeretnek itale: eresiarca japane: ç°ç«¯ã®éç¥ [ãããã®ããã] nederlande: aartsketter pole: herezjarcha ruse: еÑеÑиаÑÑ administraj notoj