metro/o PIV1 metrooserĉi 'metroo' [metro.0o] [metro.0o.FER] Urba eksterstrata fervojo por amasa rapida transportado de pasaĝeroj; metroo povas esti subtera, surtera aŭ supertera: Vieno, la ĉefurbo de Aŭstrio, kun 1,6 milionoj da loĝantoj, havas densan reton de publikaj trafikiloj: fervojo, metroo, tramo kaj buso [1]; dum en preskaŭ ĉiu evoluinta lando ekzistas jam delonge efikaj trajnoj, metrooj kaj aliaj publik-transportiloj, en Israelo rimedojn tiajn oni neglektas [2]. tramo Rim.: Laŭ BL: Prefere diru urba fervojo. 1. Monato, Walter Klag: Tramo sen enir-dramo2. Monato, Josef Ŝemer: La juda ŝtato 60-jara angle: subway, underground, metro, rapid transit, L beloruse: мэтро, мэтрапалітэн bulgare: метро ĉeĥe: metro, podzemní dráha ĉine: 地鐵 [dìtiě], 地铁 [dìtiě], 捷运 [jiéyùn], 捷運 [jiéyùn], 地下鐵 [dìxiàtiě], 地下铁 [dìxiàtiě] france: métro germane: U-Bahn, Untergrundbahn, Metro hungare: metró japane: 地下鉄 [ちかてつ] katalune: metro, metropolità nederlande: metro perse: قطار شهری، مترو pole: metro portugale: metrô, metropolitano (subst., transporte, metro (PT, metropolitano) rumane: metrou ruse: метро slovake: metro ukraine: метро administraj notoj