berserk/o PVEF berserkoserĉi 'berserko' [berserk.0o] [berserk.0o.HIS] Iu el la nordeŭropaj antikvuloj, kiuj neregeble furioziĝis en bataloj: nur tiu, kiu povas ebriiĝi ĝis freneza mortiĝemo, ... kiu, malnobliĝinta, fariĝis berserko, ... tiu dum kelkaj momentoj ĝuis la volupton de batalo [1]; en la jaro 1015 la norvega reĝo kondamnis la berserkojn, kaj 1123 la islanda parlamento decidis dum tri jaroj ekzili furiozantojn [2]. Rim.: Laŭ BL: Prefere diru (skandinava) furioza batalanto. 1. Bertha von Suttner, trad. A. Caumont: For la batalilojn!, 19142. Poul Thorsen: La klaĉo pri Amanita, Odense: Geografia Semajno, 1962 angle: berserk, berserker beloruse: бэрсэрк bulgare: берсерк ĉeĥe: berseker, berserk, berserkr, fanatik, zuřivec france: berserk germane: Berserker hebree: גיבור מיתולוגי סקנדינבי hispane: berserk itale: berserk nederlande: berserker pole: berserk slovake: berserk ukraine: берсерк, жорстокий воїн administraj notoj